Historien om komposittisolatorer

På 1980-tallet startet Institute of Hydraulic and Hydroelectric Engineering og andre institusjoner forskning og utvikling av komposittisolatorer med støtte fra den nasjonale sjuende-femårsplanen. Begge institusjonene brukte høy-temperaturvulkanisert silikongummi for materialet i skuret, men brukte forskjellige tekniske tilnærminger til tilkoblingsmetodene for beslagene og epoksyglassfiberkjernestenger. Universitetet brukte en intern kilestruktur, mens Institute of Hydraulic and Hydroelectric Engineering brukte en ekstern kilestruktur. De teknologiske prestasjonene til begge institusjonene ble overført til bedrifter og forvandlet til produktive krefter.

Til å begynne med var kraftdriftsavdelingene i tvil om ytelsen til komposittisolatorer og var veldig forsiktige med nett-tilkoblet drift, og utførte bare strømførende-linjetester på et lite antall testenheter på mindre viktige linjer med spenningsnivåer under 110 kV. I 1990 skjedde en stor- og alvorlig overslagsulykke i Nord-Kina. De testede komposittisolatorene viste utmerket overslagsmotstand, som ble godt-mottatt av kraftdriftsenheter. Mange avdelinger tok aktivt i bruk denne nye teknologien, utvidet omfanget og omfanget av prøveoperasjoner, forbedret overslagsmotstanden til overførings- og distribusjonslinjer betraktelig og reduserte arbeidsmengden med linjerengjøring, og fikk dermed popularitet blant kraftdriftsenheter. Etter flere års drift og evaluering har kraftmyndighetene anerkjent komposittisolatorer som en ny teknologi for å forhindre overslag og har begynt å bruke dem i spenningsnivåer over 110kV.